Spørsmål og svar om Avfallspressen

Nye ideer møter ofte på skeptiske motforestillinger. MPE Products ønsker, så langt det lar seg gjøre, å imøtekomme spørsmål som måtte dukke opp rundt Avfallspressen. Vi har derfor samlet noen av spørsmålene som kom frem i kommentarene i forbindelse med saken på bt.no og ellers spørsmål vi ofte blir møtt med. Her er de kritiske spørsmålene – og de gode svarene.

Spørsmål om miljø og økonomi:

Hvordan kan man spare miljøet ved å presse sammen bosset? Avfallsmengden er jo det samme?

SVAR: Avfallsvekten er det samme, men volumet er mindre. Miljøbesparelsen hentes ut ved at lastebilene henter avfallet sjeldnere. I dag hentes det avfall i Bergensområdet 76 ganger per år (restavfall 52 ganger + papir 12 ganger + plast 12 ganger). Etter innføring av Avfallspressen kan man kanskje hente avfallet 42 ganger i året – kanskje enda sjeldnere. Uttesting skal avdekke behovet for henting.

Hvordan kan forbrukerne spare gebyr-kroner – bosset må jo hentes som før uansett?

SVAR: En stor og viktig kostnad for avfallsselskapene er lønn til medarbeidere og drift av lastebilene. Ved sjeldnere henting går kostnadene for avfallsselskapene ned. Avfallsselskapene har ikke lov til å drive innsamling med overskudd – eller underskudd. Det skal gå i null, ideelt sett. Ved billigere drift er avfallsselskapene dermed pålagt å redusere gebyrene.

At bosset er ferdig komprimert når det tømmes i bilen gjør det ikke mulig for bilen å ta med mer avfall – det blir bare komprimert litt tidligere i verdikjeden, ikke sant?

SVAR: Det stemmer at en lastebil med egen komprimator ikke får med seg mer avfall enn før. Den økonomiske og miljømessige gevinsten ligger i at hentingen skjer sjeldnere.

Større spann er løsningen når spannet er for fullt. Hvorfor trenger vi da en dyr komprimator?

SVAR: For det første; komprimatoren er ikke dyr. Anskaffelseskostnadene med komprimatoren er langt mindre enn besparelsen i driften ved redusert henting. For det andre; Større spann er en dårlig løsning på økt bossmengde, fordi tømming da må skje like hyppig som før.

Innkjøp av komprimatorer til hver husstand må jo være forferdelig dyrt. Hvordan kan man unngå at dette skaper høyere gebyrer for forbrukerne?

SVAR: Det vil koste noe å anskaffe Avfallspressen til alle husstander. Men avfallsselskapenes besparelser ved sjeldnere henting vil utgjøre større beløp enn anskaffelseskostnadene av Avfallspressen. De totale kostnadene blir dermed lavere – ikke høyere. Dermed legges grunnlaget for gebyr-reduksjon – ikke gebyrøkning.

Det er kildesortering som er løsningen på avfallsproblemet. Så hva er da vitsen med avfallspressen – den bidrar jo ikke til økt kildesortering?

SVAR: Avfallspressen løser ikke alle avfallsproblemer. Men det løser problemet med 1) overfylte bosspann (skadedyr som drar avfall av gårde), 2) det bedrer miljøet (reduserer behovet for henting) og 3) luktproblemer (tett lokk stenger avfallet inne i beholderen). Ved å benytte Avfallspressen på eksempelvis restavfall, plastavfall, matavfall og papiravfall, vil kostnadsbesparelsene bli enda større.

Spørsmål om den praktiske håndteringen av avfallet:

Ved å presse sammen avfallet må det jo bli vanskelig å få det ut igjen?

SVAR: Nei, det stemmer ikke. Kan du forklare hvorfor barna i sandkassen klapper på sanden i bøtten sin for å sikre at sandkaken glir ut igjen i form av en hel ”kake”? Jo, fordi sammenpresset innhold sikrer større vekt og tetthet, og det sklir dermed lettere ut. Den koniske bøtteformen (at spannet smalner nedover) er nøkkelen til denne effekten. Prøv selv – det virker!

Bleier, plastposer og annet kommer til å sprekke når det presses sammen. Det blir forferdelig mye griseri, ikke sant?

SVAR: Nei. Foreløpige prøver har vist at plastposer, bleier og tilsvarende ikke sprekker, men kun komprimeres. Videre uttesting skal kvalitetssikre om dette likevel er en problemstilling.

Vil dagens bosspann tåle den økte vekten – når avfallet blir komprimert?

SVAR: Dagens bosspann er solide og tåler mye vekt. Uttesting skal verifisere om håndtak ryker, om beholderen sprekker, eller om det skjer andre uforutsette skader.

Spørsmål om oppfinnelsen:

Denne oppfinnelsen har vi sett før. Tidligere ordfører i Bergen, Anne Grete Strøm-Erichsen, takket, sammen med BIR, nei til en slik løsning for noen år siden. Hva er nytt, og hvorfor skal dette lykkes nå?

SVAR: Løsningen som det vises til kan ikke sammenliknes med denne. Den viktigste forskjellen ligger i at Avfallspressen er en del av en ”docking-stasjon” for dagens avfallsspann. Det skal derfor ikke gjøres noen endringer på selve spannet. Dagens spann settes inn i ”docking-stasjonen” der et ekstra lokk med selve stempelet er festet fast. Dette prosjektet vil lykkes fordi markedsføringen er langt bedre, alliansene for uttesting er bedre, og Haugland Group har gått inn som investor og har stilt millionbeløp til rådighet.

Avfallspressen debuterer i pressen

Foto: bt.no

Avfallspressen fikk sin redaksjonelle debut både i Bergens Tidende og på bt.no lørdag 22. november 2008. I artikkelen Legger press på bosset - bt.no blir Avfallspressen presentert av sin oppfinner Arvid Johannesen, industridesigneren Sveinung Åkra og ordføreren i Os kommune, Terje Søviknes, som skal starte et pilotprosjekt i kommunen for å teste ut den nye oppfinnelsen.

Det er ikke tvil om at Avfallspressen og søppelhåndtering er et tema som engasjerer folk flest. Under saken på bt.no er det flere sider med kommentarer, både positive og negative, om Avfallspressen. Kommentarene tyder på et levende engasjement; boss er noe alle må forholde seg til daglig. Hva skal man kildesortere, hva skal det koste, hvordan kan en avfallspresse løse miljøproblemene våre?

Avfallspressen er ikke klargjort for salg ennå, noe testing gjenstår før det endelige produktet settes i fullskala-produksjon. Meningsbrytning er alltid nyttig, særlig i en utviklingsfase. Derfor tenkte vi å fortsette debatten på denne bloggen.